Under frokosten i går med mannen min og hans
datter, kom vi til å snakke om papegøyer og undulater. Det fikk meg til å tenke
på Pelle, en undulat som vi hadde når jeg var barn. Han var en klok liten kar:)
Når vi hadde besøk var han sint og sur, og jeg lurer på om han trodde han var
en jakthund... eller om han bare var litt sjalu... Han hadde mange særegenheter, men
det jeg har lyst til å fortelle er: Vi pleide å leke gjemsel :) Ja,
virkelig! Når jeg spurte om vi skulle leke gjemsel, ble han kvitrende glad :)
Jeg pleie å be han om å gjemme seg og vips så fant han sitt (faste) gjemmested,
i folda på stuegardina. Der lå han helt stille, helt til jeg fant han. Når det
var min tur og jeg hadde gjemt meg - ropte jeg - nå kan du komme! Da fløy han
fra rom til rom og kvitret oppspilt og glad :) Når han fant meg, ja da var han
overlykkelig". Smil.. Synes det er fantastisk at en så liten kar
kunne forstå så mye :) Tror han var en lykkelig fugl <3
Klem Unni
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar